Hvorfor reagerer wokistene slik - igjen og igjen?

Teknikken er at wokistene notorisk distanserer diskusjoner bort fra temaet og bruker falske teknikker.
Her er 8 punkter:

1. NåR SANNHETEN IKKE LENGER ER MÅLET
Postmodernismen og sosialkonstruktivismen, som ligger til grunn for wokeismen, avviser ideen om objektiv sannhet. Sannheten er relativ og kan i teorien bøyes etter eget ønske, mens i praksis er det kollektivets sannhet som gjelder (konsensus).
Alt reduseres til "diskurser" - fortellinger som tjener makt.
Dermed mister argumentet sin sentrale rolle.
Hvis alt bare er makt og språk, blir det ikke lenger viktig å ha rett - bare å vinne kampen om språket.
Stråmannsargumenter og karakterangrep blir dermed ikke uredelighet, men legitime våpen i "kampen mot undertrykkelse".

2. DEN MORALSKE KRIGEN MOT "DE ONDE"
Wokeismen deler verden i moralske kategorier: Undertrykkere (de privilegerte)
Undertrykte (de marginaliserte). {Spørsmål: Burde ikke retningen være motsatt når de konservativ er de marginaliserte, eller er det bare innenfor godtatte syn (konsensus) at dette gjelder?}
Når verden tolkes slik, blir ikke debatt et samarbeid for å nærme seg sannhet, men en moralsk kamp der de gode skal bekjempe de onde.
Motstanderen blir ikke en feilinformert person, men et moralsk problem.
Da blir karakterdrap en dyd, ikke en synd.

"Hvis jeg får folk til å se deg som rasist, slipper jeg å forholde meg til om du har rett."
Har du opplevd at du endrer mening noen ganger når du får nye opplysninger, eller fordi du har blitt litt eldre og klokere?
Wokistene er fastlåst i et rigid jerngrep, kan ikke skifte mening, og siden de har brukt så mange skitne triks mot sine "fiender", ville en eventuell snuoperasjon blitt for sår og vond.

Bilde 1. Sannhet vil overvinne løgn -på sikt

3. STRÅMENN SOM BESKYTTELSESMEKANISME
Stråmannsargumentet - å forvrenge motpartens standpunkt til noe lett å angripe - oppstår fordi den woke verdensforståelsen ikke tåler kompleksitet.
Virkeligheten må passes inn i et moralsk skjema. Derfor må den forenkles, karikeres og poleres til å passe inn.
Hvis du sier "jeg er skeptisk til kjønnsoperasjoner på barn", gjøres det om til at "du hater transpersoner".
Denne forvrengningen er ikke bare retorisk - den er kognitiv. Den skjer ofte ubevisst fordi verdensbildet krever det.

4. KARAKTERDRAP SOM RETORISK SNARVEI
I en verden uten objektive kriterier for sannhet gjenstår én måte å vinne debatten på: Undergrave motpartens troverdighet.
Karakterdrap er derfor en erstatning for rasjonell diskusjon. Man trenger ikke vise at argumentet er feil, bare at personen er suspekt:
"Han er antivakser."
"Hun er konspirasjonsteoretiker."
"Han er mann - så han kan ikke forstå."
Dette fungerer som en sosial "kill-switch": Publikum slutter å lytte før de vurderer innholdet.

5. FEILSLUTNINGER SOM MORALSK VERKTØY
Woke-retorikken er full av ugyldige argumenter (ad hominem, guilt by association, falske dikotomier, appell til følelser).
De brukes ikke fordi de er logisk svake, men fordi de er emosjonelt sterke.
Formålet er å skape moralsk resonans, ikke logisk overbevisning.
"Hvis du ikke støtter X, betyr det at du støtter hat."
"Taushet er vold."
Slike utsagn tvinger motparten inn i et moralsk hjørne og hindrer nyanser. Det er følelsesmessig utpressing forkledd som etisk bevissthet.

Bilde 2. Erke eks. på projisering

6. PSYKOLOGISK FORKLARING: PROJEKSJON OG GRUPPETENKNING
Når man bygger sin identitet på å være moralsk god, tåler man dårlig å bli konfrontert med egen maktbruk, selvmotsigelser eller urett.
Løsningen blir projeksjon: Å tillegge motparten de egenskapene man selv viser.
Den som roper "hat" bruker hat for å tie andre.
Den som roper "fascist" utøver sosial kontroll.
I tillegg forsterker gruppedynamikken dette:
I woke-miljøer får man anerkjennelse og status for moralsk indignasjon, ikke for intellektuell redelighet.

7. DEN STRATEGISKE DIMENSJONEN
Woke-bevegelsen forstår makt gjennom språk. Derfor handler alt om å kontrollere ord, definisjoner og assosiasjoner.
å stemple noen er å vinne diskursen.

"Desinformasjon", "konspirasjon", "hatytring", "antivitenskapelig"
blir ikke analytiske begreper, men retoriske våpen.
Dette gjør at rasjonell debatt ikke bare blir umulig - den blir irrelevant.
Kampen står ikke om sannhet, men om hvem som får definere hva som teller som sannhet.

8. KONKLUSJON -- DEN RASJONELLE SAMTALENS SAMMENBRUDD
Wokeismen må bruke stråmenn, karakterdrap og ugyldige argumenter fordi:
Den tror ikke på objektiv sannhet.
Den tolker all uenighet som makt og moral, ikke som meningsforskjeller.
Den beskytter sitt moralske selvbilde gjennom projeksjon.
Den oppnår sosial status gjennom indignasjon, ikke redelighet.
Den bruker språk som våpen, ikke som verktøy for forståelse.

Resultatet er et system som må undergrave motpartens karakter, fordi det ikke har noe annet grunnlag igjen for å vinne.
Når sannheten ofres for moralen, dør til slutt begge - og med dem, dialogen.

Bilde 3. En kan ikke slutte for mye ut fra woke-data

Hentet fra FB-innlegg fra Kjetil Tveit. Hans arbeid kan støttes ved å vipse til: 911 75 352